immigration, innvandrere,Selv om Pakistanere er mest synlig i bybildet og media, er det nå Polakkerne som er den største gruppen av innvandrere, etterfulgt av svenskene og deretter Litauere. 15,6 prosent (804 964 eksakt) av de litt over 5 millionene som bor i Norge har innvandrerbakgrunn, enten ved at de har innvandret eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Siden 2007 har arbeidsinnvandring vært den viktigste grunnen til at innvandrerne kommer hit, og familieinnvandring årsak nummer to. Andelen av innvandrere i Norge er liten, likevel vet vi av erfaring at negative saker om innvandrere har flest lesere og flest kommentarer, deriblant mange negative. Men det viser fortsatt ikke helhetsbildet verken av innvandrerne eller av nordmenn.

 

Etikk framfor ressurs

Det er klart at vi hører mange historier om familier som blir sendt tilbake til hjemlandet, og den restriktive føringen ved at FRP er i regjeringen, merkes. Det har ikke alltid vært slik. Etter 1965 frem til 2013 har Arbeiderpartiet sittet i regjering i ca 28 år. De har satt etikk framfor mynter, når det gjaldt innvandringen. Norge har ikke gjort slik som f.eks USA og mange andre vestlige land har gjort ved å sile ut mennesker med mest utdannelse og mest potensialet for senere å gi dem tillatelse til å komme til landet deres. Vi har heller lagt et etisk grunnlag hvor mennesker ikke får hjelp pga hva de kan tilby oss, men heller med hvordan de kan hjelpes, for å lette problemene og bekymringene deres. Derfor har vi i motsetning til mange andre land, en høy andel av folk med lav eller ingen utdannelse som har fått flyktninghjelp i landet vårt. Dette er en historie jeg synes vi bør være stolte av og istedet for å se på det negative ved innvandringen bare sammeligne oss med andre land og tenke hvor mange liv og familier vi har hjulpet ut av et vanskelig og dyster tid, som flere andrel land har oversett. Jeg er sikkert på at disse hjertene ber for landet de har fått lov til å komme til, til tross for at de selv hadde lite å tilby. At vi ikke så byrden de ville lage men heller etikken bak å hjelpe mennesker i nød, er bemerkelsesverdig.

 

En utsatt gruppe trenger mer hjelp 

Siden flyktningene som har migrert til norge er av en slik kaliber at de har opplevd mye vanskeligheter i hjemlandet, i tillegg til at mange har lite eller ingen utdannelse, er det ingen skjult virkelighet at det kreves mer av Norge for å få dem integrert i samfunnet. Hvorvidt vi har feilet eller ikke i denne sammenheng får leseren selv avgjøre, men det er klart at det finnes potensiale for å gjøre forholdene bedre, selv også integreringspolitikken uten at vi trår til direkte assimileringspolitikk.

 

Erfaringsmessig mye potensiale

Om et voksent menneske er analfabet eller uten gjennomført høyere utdannelse betyr på ingen måte at vi ikke dra nytte av de ressursene de har med seg fra hjemlandet. Blant annet ved å tilrettelegge for å få disse menneskene til å kunne greie å stå på egne ben ved å skaffe fagbrev eller bestå norskprøver. Muligens er ikke nok gjort for blant annet hjemmeværende mødre med ønske om at de skal kunne språket til landet de bor i. Regelen om at alle må ta norskprøve og et minimum av timer er et skritt i riktig retning. Språk er nøkkel til samfunnet, uten å forstå eller gjøre seg forstått kan man jo tenke seg hvor mye et slikt menneske kan integreres eller hjelpe sine barn i et slikt avansert samfunn som vi bor i. Visdom kommer fra erfaring. Om noen ikke bruker skriftspråket vårt, betyr ikke det nødvendigvis at vi er flinkere enn dem. Noen mennesker går så langt til å si at vi kommer ingen vei med teorien hvis vi ikke har praksisen. Disse menneskene har levd livet og har mye visdom og kunnskap som et menneske med utdannelse kanskje ikke har. Det at vi ikke har forstått å gjøre nytte av den visdommen har jo resultert til at disse menneskene blir sett på som annenrangs borgere blant flere nordmenn. De har mye kunnskap som vi nordmenn kunne fått bruk for. Mye praktisk kunnskap kan erstatte teoretisk kunnskap, i mange sammenhenger. Men mye teoretisk kunnskap kan ikke erstatte praksis.

 

Nordmens holdning til innvandring

I 2014 var det 77% av nordmenn som mente at innvandrere er en ressurs for arbeidsmarkedet. 86 % nordmenn mener at innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn har. Kvinner er mer liberale til innvandring enn menn og eldre mer skeptiske enn unge. De mellom 25-44 år er de mest innvandrervennlige av befolkningen hvorav de med høy utdannelse er overrepresentert blant disse. Personer som bor i tettbygde strøk er mer positive til innvandring enn de som bor i spredtbygde steder, kanskje siden de støter på flere i nærmiljøet, og er positivt overrasket av dem. 60 % av de spurte mener at innvandrere IKKE er en kilde til utrygghet i landet. Tidlig på 2000- tallet, da det samme spørsmålet kom opp, var et flertall av de spurte enige i spørsmålet. Tendensen viser at at nordmenn er mer innvandrervennlige enn før og at til tross for at det har vært terroralarm har ikke dette påvirket resultatet av undersøkelsen i negativ retning.

 

diamond, diamant, shine, bright.Nå er de jo her, så hva gjør vi?

Om de nå er her, hvorfor ikke gjøre det beste ut av situasjonen. Det at nordmenn er mer positive til innvandringen forteller at de har innsett at disse menneskene ikke er en byrde for samfunnet men heller en ressurs. Det er viktig at det settes inn insentiv for at denne gruppen blir godt ivaretatt og gis muligheter til å stå på egne ben. Media er blitt bedre enn før til også å belyse de bra sidene ved innvandring, men vi må ikke stoppe her. Potensialet må utnyttes til det fulle, både i arbeidsmarkedet og andre arenaer. Det interessante her hadde vært å holde en undersøkelse av innvandrerne og spørre dem hvordan de oppfatter arbeidsmarkedet og hvilke utfordringer de møter her. Det er ingen hemmelighet at det er satt høye krav til å få fast ansettelse ikke bare i privat sektor men også offentlig sektor. Til tross for at flere yrkesgrupper skriker etter flere arbeidere, er det ikke satt inn nok ressurser for å hjelpe folk i fast jobb. Tendensen er at det blir behov for flere ansatte i flere sektor, blant annet eldreomsorg og barn og oppvekst-sektoren. Det er ikke nok tilsøking til disse sektorene i forhold til etterspørselen av arbeidskraft. På den andre siden finnes det mennesker som ønsker å jobbe her men ikke har fått nok omstillingshjelp til å få fast ansettelse. Flere og flere blir nødt til å jobbe midlertidig over lengre perioder, med kanskje ingen mulighet for fast ansettelse. Det positive er at det finnes tilfeller hvor enkelte arbeidsgivere hjelper sine ufaglærte ansatte til å få fagbrev eller bestå norskprøver slik at de senere kan tilby dem fast ansettelse. De har forstått at innvandrere er en ressurs og at de trengs her. Innvandrerne har vist gjennom innsatsen sin at de er kvalifisert til jobben. En uslipt diamant, som trenger å forstå at de innehar potensialet og erfaring som samfunnet har behov for. Nå er spørsmålet om andre ledere har mot å følge fotsporene til disse enkelte lederne. Hva tenker dere om en person som har en diamant men behandler den som en sten? De fleste vil si at han ikke har sett hvilken rikdom han egentlig eier. Takk til de arbeidsgiverne som har innsett dette. Skulle ønske at dette kunne spre seg til flere eller alle arbeidsgivere i Norge. Håper den dagen kommer snart. Jeg må innrømme at jeg er redd for at de forstår det kanskje den dagen de har mistet den arbeidskraften som de etterspør til noen andre som så potensialet i dem.

 

Nordmenn mer positive til innvandring

Kriminelle innvandrerne er et mindretall og representerer ikke flertallet. Samtidig som at de hatefulle ytringene/kommentarene som blir spredd av nordmenn mot innvandrere på avisenenes diskusjonssider, ikke representerer flertallet av nordmenn i Norge. Ifølge ssb så var det i 2014 28% som mente at innvandrerne er kilde til utrygghet. Dette tallet hadde minket med 7 % siden 2013. 70 % er enige i at innvandring fra andre land enn norden er positivt for oss i Norge. Bare 15% prosent er uenige i dette utsagnet. Bare fordi et fåtall av nordmenn er mer aktive på diskusjonsforumer rundt om i landet betyr ikke at de snakker for hele Norge. Enhver innvandrer har et ønske om at de skal bli sett på som et individ og ikke bli satt i bås med alle innvandrerne, det samme vil jeg tro at nordmenn også ønsker. Flere nordmenn ønsker at det bør bli enklere for asylsøkere og flyktningere å få opphold i landet. De som mener det bør bli vanskeligere å få opphold har gått ned fra 42% til 28%. Vi må få frem det positive sammen de enkelte negative episodene, slik at vi viser et bilde av virkeligheten og ikke en gammel vrangforestilling som ikke er blitt slettet fra minnet. Dette tyder på at flertallet av nordmenn er positive til tanken om innvandring og for hva de betyr for landet. La oss kalle en spade for en spade og ikke kalle en spade for en gravemaskin. Dette er positive indikasjoner som jeg mener vi bør være stolte av. 🙂

Kilder: SSB.