Ikke mobb andre, er du snill?

Hvordan synes du det er å være med andre som er ulik deg selv? Ønsker du å endre deres meninger? Eller er du glad i å snakke med andre som har forskjellig utgangspunkt enn deg selv? Jeg synes det er utrolig spennende å møte forskjellige mennesker. Folk med andre erfaringer og synsvinkler. Det kan innlede til gode samtaler. Likevel finnes det en usynlig tråd mellom hva en skal tillate i en samtale og hva en ikke skal tillate.

Jeg har opplevd mobbing i flere arenaer i mitt liv. På barneskolen, ungdomsskolen, videregående og i noen jobb jeg har hatt i min karriere og også på trening. Mange som mobber, vet akkurat hva de holder på med. De kan mobbe mellom linjene. Flere prøver ofte å vinne stemmer til andre, ved å fortelle om sin synsvinkel alene, og utelate den reelle sannheten bak deres oppførsel. Med andre ord å tale med to tunger. De har sine versjoner av sin opplevelse. Mon tro om de hadde kommet så langt med de versjonene om en skulle be de om å sverge uendelig ganger ved Allahs 99 navn.

Dessverre finnes det folk som ikke er redd for å lyve. De er heller ikke redd for Gud. Men de er kanskje redd for politiet. I Norge har vi et politivesen som ikke har kapasitet til å behandle saker. Henleggelser er dessverre en kjedelig realitet. Det gjør at flere ikke orker å gå igjennom anmeldelser. Og velger heller å flytte til en annen by, eller et annet land.

Vi som praktiserer og tror på livet i graven og livet etter døden, vi tror også på at Allah ser og vet alt. Selv om straffen for en ugjerning ikke kommer momentant, betyr det ikke at det forblir ustraffet. Noen ganger straffer Allah folk på andre vis.

Å mobbe andre er en uting. Uansett alder til den som gjør det og den som blir mobbet. Det viser en form for arroganse, at for å se “bedre” ut selv, må en få en annen til å se “verre” ut. Ingen blir sett på som bedre ved å nedsnakke andre. Mobbing kan komme av usikkerhet og lav selvfølelse. Det er viktig at folk har selvinnsikt og tar ansvar for sitt liv. Og heller bruker tiden på å gjøre seg selv bedre.

Jeg har håp om et samfunn (community) i Norge som er mobbefri overalt. (Og husk Casey Heynes saken). Vi i samfunnet har et ansvar for å gjøre det umulig for folk å mobbe andre. Det er først da vi får ryddet dette ut av samfunnet. Det er et medansvar til alle som ser at det skjer, og vet at det skjer, og vet at det vil skje igjen. Vi må være anti-mobb-ister. Og ikke tillate det å skje. Ellers er vi i samfunnet medansvarlige for at det pågår.

Leave a comment