Fotball er ikke engang hva det var? Eller er det kanskje foreldre som har endret hva fotball er? Det finnes ett landslag i Norge og det finnes ca 16 klubber i eliteserien. Hvorfor handler det om å nå landslaget eller elitserien? Når 100 studenter studerer i sykepleierutdannelsen. Så er deres mål å bestå med gode poeng /karakterer som gjør det enkelt for de å få en jobb etter endt utdannelse. Måler er altså et inntektsgivende arbeid. Hvordan greide barna og ungdommene i fotball idretten å endre sine mål fra å spille fotball, til å ha som mål å bli headhunta for eliteserien. Er det foreldrene her som har for høye forhåpninger om hvor barna deres skal være? Foreldre som baner vei for at barna skal være på topp.
Nå handler ikke fotball lenger om å spille fotball, det handler om å vinne. Det jaget om å alltid jobbe for å vinne gjør at en fritidslek blir til en “jobb”. Det er ikke gøy å tape. Vi må gi alt for å nå finalen og vinne den. Så rike foreldre pøser inn penger til barnas idrettsklubb, for at barna skal nå et elitelag. De 16 elitelagene i Norge tilsvarer 0,0003% av befolkningen. Det er liten sjanse for at alle barna/ungdommene i et idrettslag når dette. Ifølge idrettsforbundet er det under 300 000 barn i alder 13-19 år som er aktive medlemmer idrett. (Det gjelder all idrett). Satt på spissen vi lager forhåpninger i barna som ikke kommer til å innfris.
Dersom foreldre kan jekke ned sine forventninger til barna og prøve å hjelpe barna å forstå hvilken viktig arena lagidretten er for dem. Det handler om å få venner, være en del av et fellesskap, bygge noe sammen, gjøre hverandre gode i en idrett, å bygge og utvikle hobby, redusere sjanser for kriminalitet osv. Da handler det ikke om å score et mål i seg selv. Men det handler om hvordan laget samarbeider om et godt forsvar og en god offensiv. Det skal gjøres sammen, som et team. Det er ikke kun den som scorer som la til rette for målet. Det var hele lagarbeidet som laget bygget opp fra de startet å sentre til hverandre til fotballen gikk forbi keeperen i målet. Det var hele laget.
Når foreldre har lagt til vane å sammenligne sine barn med andres barn. Så vil barna også gjøre dette, seg i mellom. Da handler det om å være bedre enn andre, i stedet for å føle at en selv er flink i noe. Det reduserer selvfølelsen til barna. En med høy selvfølelse vil føle sitt verd uavhengig av andres prestasjoner. En vil ha gode tanker om seg selv, uansett om andre er flinkere i noe. Det er det vi må hjelpe barna å dyrke. En lagidrett som bygger selvfølelse, fellesskap og trygghet. Det ønske mange foreldre har, om at deres barn må være flinkest i alt. Det gjør at barna deres opplever et prestasjonsjag hvor de aldre når målet. De er aldri god nok. Mens faktum er at de er “bra nok”.
Roshnii179 