Innvandrerkvinner i jobb – en utopi?

Mange innvandrerfiendtlige politikere og offentlige klager over at færre innvandrerkvinner er i jobb. Men det er sjeldent at tallene over de sysselsatte innvandrere er analysert. Ca 67% av innvandrerne fra Afrika og Asia er sysselsatt (tall SSB 2019). For befolkningen som helhet er tallet 76%. Innvandrere fra Norden og EU har høy prosentandel i sysselsettingen. Det er 419 316 innvandrere som jobber. 55% av de er menn og ca 45% er kvinner. Det er flest kvinner i akademiske yrker, salg og service yrker og renholdere sammenlignet med mennene. Og mennene er i hovedsak i yrker som høyskole og militære yrker, håndverkere, maskinoperatører og transportarbeidere. Bare 2,8% av innvandrermenn er i lederyrker. For kvinner er tallet enda lavere med kun 1,5%. Vi har i Norge ca 800 000 innvandrere. Det tilsvarer 15% av befolkningen. Mange av kvinnene som kommer til Norge tar sjeldent jobb ved siden av morsrollen. Det er mulig at det derfor tar opptil 10 år før de er i jobb. Siden 1990 har det vært opptil 325 412 familiegjenforeninger. Det har nok vært hentet endel innvandrere med lite skolebakgrunn før det ble lovregulert med lønn for å hente ektefelle fra utlandet. FRP er opptatt av nav-ytelsene til de innvandrerne som ikke har skolebakgrunn. Dersom vi ser på tallene til ungdommer som faller fra skolen, er det sjeldent de får jobb uten å ha tatt videregående skole. Dette gjelder etniske nordmenn som bor i Norge og kan snakke og skrive på B1-nivå. Og så forventer Norge at innvandrere med lite skolebakgrunn skal ut i jobb. Selv om de ikke har gjennomført ungdomsskolen eller videregående. Det er en forventning som sjeldent kan innfris. Den nye integreringsloven gir veldig kort tid til de nyankomne innvandrerne på å ta norskopplæring. Det greier de, selv om det blir tøft. Sikkert siden de fleste familiegjenforeninger nå til dags skjer med ektefeller med høyere utdannelse. Men hva skal Norge gjøre med de innvandrerne med lite skole fra hjemlandet? Mange av de ønsker å være i jobb. De har mange ressurser og evner som fint kunne blitt brukt i Norge. Men da må Norge hjelpe de inn i de miljøene for å hjelpe de. Vi ser av statistikken fra SSB at en stor andel av innvandrerkvinner jobber i renholdsbransjen. Det samme tallet for kvinner i befolkningen er lavere. Innvandrerne tar jobber andre ikke vil ha. Hvordan skal regjeringen nå full sysselsetting, når de ikke greier å sysselsette egne etnisk ungdom som faller ut fra videregående? Det stilles for høye krav til innvandrerne. Dette er dårlig ressursforvaltning av arbeidskapitalen til innvandrere i Norge. Kanskje regjeringen kan ansette innvandrerkvinner i frivillighetssentraler. Her kan de gi opplæring i å sy, å lage mat, og lære bort kultur og bygge broer mellom de forskjellige kulturene. Og dermed også øke sysselsettingsprosenten til innvandrere. For det er ingen tvil om at de ønsker å få innpass i arbeidsmarkedet. Det er kanskje Norge som ikke greier å omstille seg for å hjelpe de inn.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s