Ofte når en tenker på idrett for barn og ungdom, har media lenge satt søkelys på at jenter ikke deltar i idrettslag. Kanskje pga skeptiske innvandrerforeldre. Men vi glemmer en annen side av medaljen som statsråd Abid Raja har belyst. Nettopp innvandrergutter og ungdommer med foreldre som har dårlig råd. De har kanskje flere barn. og kan derfor ikke sponse utstyr, medlemskap, turneringer og støtte i like stor grad som foreldre med bedre råd. Vi vet jo at flere innvandrermødre er hjemmeværende. Ofte har de bare en inntekt for å betale utgiftene. Oslo kommune har hatt høringer fra interesserte parter og ungdomslag om nettopp dette. Men det er ikke omtalt så mye fra denne vinklingen. Dersom ungdommene er opptatt i idrettslag i fritiden, er jo sjansen mindre for å oppsøke farlige situasjoner, for å skape spenning i ungdomslivet. Tenk om det fantes en støtteordning for disse barna. Slik at lommeboken ikke bestemmer om de har råd til ny fotball-drakt. Vi snakker mye om ungdommene da de har blitt vant med farlige fritidssysler. Kanskje vårt land bør satse mer forebyggende. Ved å hjelpe ungdommen inn i idrettslag, slik at de slipper å havne i gjenger og kanskje bli førstesidestoff pga slagsmål. Vi har snakket mye. Når skal vi ta praktiske steg for å hjelpe ungdommen? Hvordan kan vi starte å hjelpe idrettslag å sponse disse ungdommene? Hvis det er riktig det Abid Raja sa i møte med idrettspresidenten, at innvandrergutter deltar i like stor grad som etniske norske gutter. Da er det noe galt med rekrutteringen til idrettslag i bydeler med høy andel innvandrerbarn. Siden de er veldig synlige, når de står og «henger» i områder i nærheten av deres hjem. Dersom Abid får til en ordning med hjelp via nav til disse familiene. Er det viktig at disse ungdommene ikke blir stemplet av idrettslaget. siden de får dekket sine utgifter. For ofte blir nav-mottakere stemplet som snyltere eller lat-sabber. Holdningsarbeid må tas samtidig. Slik at barna slipper å føle seg stemplet. Det har jo vært i media mye snakk om foreldre med dårlig råd, hvor barna føler stort press om å passe inn blant ungdommen. Ofte har ikke innvandrerforeldre like mange ressurser til å følge barna på turneringer. Så idrettslagene i bydeler med mange innvandrerbarn. må kanskje jobbe mer enn andre for å redusere sjansen for mobbing og utfrysing.
Roshnii179 