World Economic Forum forteller at i Frankrike,
Japan og storbritannia har postmannen fitt jobben å se om eldre har det bra i sitt hjem. Deres barn kjøper hjelpetjenester hvor postmannen kan også kjøpe varer for de eldre og besøke de. Og se om de er i bra helse. De fleste eldre ønsker å leve i sitt eget hjem. Så dette tiltaket har gjort det enklere å oppnå dette, samtidig som at barna kan ha litt mindre dårlig samvittighet for å bo litt langt unna. Nordmenn har en befolkning som er aldrende. Den besøkstjenesten vi tilbyr er fra hjemmetjenesten. Men hva med de eldre som ikke er syke, bare ensomme.
Dem har ikke rett på hjemmehjelp. Kanskje posten burde ansette de postmennene som er sagt opp til denne tjenesten. Slik at posten blir levert, samtidig som at slektninger kan påse at deres eldre ensomme får hjelp når de trenger det. Hva tenker du? Tenker vi for mye på penger enn kvalitet på liv. Er det eldre som skal oppsøke andre når de er ensomme? Eller er det vårt ansvar å oppsøke de ensomme for å hjelpe de ut av ensomheten?
Roshnii179 