Etniske norske politikere er ansatt i ulike partier for å fremme synet til partiet i befolkningen. Akkurat det samme gjelder politikere i Norge som har en flerkulturell bakgrunn. Forskjellen er kun det at de fleste flerkulturelle politikere eller flerkulturelle offentlige personer, opplever hets, sjikane og trusler. Det setter en demper på det arbeidet de er ansatt for å gjøre. Mye krefter går til å svare folk i slike hetsende diskusjoner. Spesielt har sosiale medier gjort det enklere for folk å bruke ytringsfrihet for å skjelle ut om uenigheten sin. Derfor var dommen om hatefulle ytringer til
Sumaya Jirde Ali en sterk påminnelse om at ytringsfriheten er ingen kamuflasjon for hatefulle ord og uttrykk. Likevel. Å være flerkulturell og en offentlig person. Er en tøff jobb. Ofte vil en møte mye hat-grums når en utfører sin jobb. Når hetsingen går utover jobb-hverdagen slik at kvaliteten på arbeidsdagen blir redusert, så er ikke det fristende for andre flerkulturelle å også bli aktive politikere eller samfunnsdebattanten. Dersom andre etniske nordmenn hadde tatt til motmæle og forklart at denne holdninger ikke representerer Norge, hadde kanskje færre vært så hetsende i sine uttrykk. Vi må ikke tillate at det skjer. Det er riktig det Kamzy sier. Disse flerkulturelle offentlige personene er forbilder.
Så derfor er det viktig at hele samfunnet støtter de. Slik at de får gjort jobben sin. Og slipper å la hetsen tære på kreftene eller kvaliteten av arbeidet deres.
Roshnii179 