Samfunnet endrer seg gradvis hele tiden. For over hundre år siden brukte vi hester for å transportere mennesker og gods. Så ble det lagd biler. Idag finnes både tog og fly. Data var et lite kjent fenomen for 25 år siden. Idag er samfunnet blitt betydelig digitalisert. Akkurat på samme måte som samfunnet endrer seg, har også kriminalitet en endring i takt med samfunnsendringen. Vi har ofte satt av forskning til ulike aspekter ved samfunnet. Men jeg har sjeldent hørt om forskning om kriminalitet. Både nye smutthull og også hvordan hindre en forverring av mulige nye kriminalitetsformer. Dersom vi ikke avser tid og penger for kriminalitetsforskning vil politi-etaten alltid være etter. Og skurkene alltid være i forkant av politiet. Denne nedprioriteringen har ikke det norske samfunnet råd til. Ikke langsiktig sett. Og ikke kortsiktig sett. Taperne i så tilfellet er jo borgerne som får svekket borger-vern. Dette er en prioriteringssak. For å forbedre kvaliteten til hele politi-etaten. Dersom gapet mellom innmeldte saker og løste saker er stort. Er det mulig at forskning om kriminalitet kan hjelpe oss å redusere denne avstanden. Slik at rettsikkerheten til den enkelte borger alltid blir ivaretatt. Dersom rettsikkerhet kun blir ivaretatt for de ressurssterke i samfunnet, så er det noe som bør rettes. Det bør ikke skapes ulikhet i rettferdighet for borgerne. Ellers vil tilliten til politiet svekkes. Og folk kan ty til andre metoder for å skaffe rettferdighet. Og det kan bli begynnelsen på en mild anarki.