
Opprydnmgen var nødvendig. Vi kan sammenligne det med et betent sår som har en gammel bandasje. Å skifte bandasje vil gi smerter. Alternativet er at betennelsen blir forverret om en ikke renser såret og setter på ny bandasje. Og helt likedan er det med opprydning av samfunnsproblemet. Noen opinionsledere belyser temaer som vinkler emner på et vis vi ikke er kjent med. Det får oss til å tenke på problemer som er tøffe og vanskelige å konfrontere på egenhånd. Når en har belyst temaet kommer flere til ordet. Fra første dag temaet ble offentligjort og kaoset startet. Kommer flere debattanter og sier sin mening. Underveis i debatten, kommer det frem løsninger på problemet. Og kaoset minker. Kanskje blir løsningen vedtatt og samfunnsformasjonen endret slik at vi får løst problemet. Eller redusert problemets onde effekt på vårt samfunn. Det er nettopp derfor en debatt er så viktig. En forbigående kaotisk situasjon kan endres til en langsiktig løsning pga noen tør «si det» i offentligheten. Akkurat som veggen ikke blir finere mens den er nedstøvet, og såret ikke gror før vi skifter bandasje. får vi ikke løst samfunnsproblemer før vi sitter sammen i konstruktive arenaer og tør diskutere hva som faktisk skjer, og hvordan vi «sammen» kan «rydde opp».