Fengsler i Norge blir kalt for kriminalomsorg. Med andre ord Det handler om å ta omsorg om de som brøt loven, for å hjelpe de tilbake til et liv der de ikke bryter loven. For å få til det må de få et tilbud mens de er innsatt i fengsel. Et tilbud om utdanning / yrkesfag. Tilbud om å jobbe med seg selv. For å få kontroll over sin egen oppførsel. Og få tilbake et liv hvor de ikke faller tilbake til et kriminelt miljø. Vi har hørt organisasjonen mental helse snakke om hvordan de innsatte med sammensatte problemer ift rus og psykiske lidelser, ikke får hjelp, der deres helse blir forverret. Dette er det vi Norge kaller «kriminalomsorg». Det høres mer ut som et «helvete» som ikke vil hjelpe en annen å unngå en ny forbrytelse. Det er lite omsorg i praksis. Siden det i det siste har vært mange under 18 år som har vært gjengangere i ulike forbrytelser. Har mmister Tor Mikkel Wara besluttet å gi fengselsstraff til de som er under 18 år. Det er Høyre og FRP sin måte å løse mer forbrytelser blant mindreårige. At de skal bli fengslet i et fengsel som ikke er lagt til rette for at de kriminelle kan ta utdannelse eller bli kvitt de dårlige ringvirkningene av en dårlig oppvekst. Skal de bli låst inne i en fengselcelle hvor er sannsynlig at de øker i psykiske lidelser og kanskje tyr til selvmord. Dette gjør Høyre og FRP for å gjøre de kriminelle enda mer kriminelle. Ellers hadde regjeringen prøvd å finne ut av hva ungdommene sliter med. Hva skjer i hjemmene deres? Hva skjer i miljøet der de vokser opp. Hvorfor er det flere unge gutter menn som tar selvmord? Er det rus? Eller er det det mislykkede forsøket til regjeringen om å gjøre de fattige enda fattigere, ved å ta bort deres økonomisk hjelp. Ved å sørge for A og B skoler. slik at de aldri får fullført en utdanning som leder til fast jobb. Det er flere måter å motivere andre på. Ved ros. Ved ris. Høyre og FRP valgte høyere straff som et virkemiddel på å få kontroll over økende kriminalitet blant ungdommer. Det hadde vært klokere å heller se på ungdommens levekår og sette in positive tiltak der de bor. På skolen deres. I form av fritidsaktiviteter. Hjelp til å få fast jobb. Hjelp til å ta yrkesfag / utdannelse. Økonomi som det går an å leve av. Noen gir mer kjeft når dårlige resultatene kommer andre gir mer «kjærlighet» også sier de som tenker kortsiktig «å gi kjærlighet. hjalp ikke. så nå øker vi straffene». Og så sier opposisjonen «har dere Ikke hørt om det ordtaket «når det ikke hjelper med kjærlighet. da øker du ‘dosen». Du øker ikke straffen. Akkurat som legen øker dosen når for eksempel høytrykksmedisiner ikke fungerer. Enhver sosiolog ville først sette seg inn i problemene ungdommen møter. For langsiktig suksess om framtiden deres kommer, ved å finne problemene og iverksette helsefremmende løsninger. Å gi straff er ikke noe middel i å få et tryggere samfunn, uten å løse de underliggende årsakene for forbrytelser som har økt blant ungdom idag.