På et seminar om service ble det innledningsvis beskrevet hvor blinde vi blir for noe vi ser hver dag. For eksempel. En ansatt i en butikk setter en eske ved siden av veggen et sted i butikken. Etter en uke uten å ha ryddet bort kassen, greier vedkommende å gå over kassen, uten å falle, uten å se på kassen, fordi vedkommende er så vant til at det har vært slik (i en uke). Kassen er blitt usynlig. Likedan er det for oss og våre normer og verdier. Vi er så vant til at alt er slik som vi er vokst opp her i Norden. Men når en utenforstående fra et annet land og kultur, ser fra en annen synsvinkel, kan det hende at vedkommende ser uvitenheten om dobbeltmoralen vi praktiserer.
Næringskjeden Og Hierarki
Næringskjeden slik den blir forklart i biologi-timen henger sammen med at noen dyr blir spiser grønt, de blir spist av andre rovdyr, som igjen blir spist av andre rovdyr, så er det noen få rovdyr som havner på toppen av hierakiet. Slik er loven i skogen. Den sterkeste vinner. Hierakiet er lagd av en Skaper (Gud). Når vi menneskene kom inn i bildet, med våre kjøretøy og forurensende levesett som ødelegger balansen i naturen, endrer noen dyr endrer sin form, andre dør ut etc. Mange ganger vil det ha en effekt på hele næringskjeden, og plutselig har vi for mange /eller for få av et dyr i skogen på et bestemt sted. Det gjør igjen at systemet blir satt ut av spill. For eksempel at noen dyrearter dør ut. Eller at noen dyrearter vokser til så mange at de lager problemer for mennesker som bor der. Eller lager problemer for andre dyr som lever der. Da bestemmer menneskene at det er lov med menneskelig intervensjon skape et system, slik at næringskjeden ikke mister sitt grep på skogen. Vi har en lov for fangst og jakt med bestemmelser også styrt ved forskrift. Flere dyr er det lov å jakte på. Drepe de er helt greit. Så lenge det blir gjort under visse forutsetninger av våpen og tider på året.
Skog, Trær Og Smerte
Når dyrevern-vennene snakker for dyrevern, er de ikke helt innebefattet med at det er flere som føler smerte. Ikke bare dyrene. For eksempel et tre. Et te blir kuttet ned ganske dramatisk i skogen med store maskiner. Noen ganger pga lite sol, andre ganger for å lage noe for menneskene. Kanskje noe rekvisita utstyr eller lignende. Bare fordi vi ikke “hører” smerten til treet, betyr ikke at den ikke føler noen smerte. Mange tenker ikke at treet har en verdi er, viktig for oksygentilførsel for mennesker og lever også. Heldigvis for at noen skog er vernet for hogst.
Så Lenge Vi Tjener Penger, Så Ser Vi Ingen Etisk Feil
Når regjeringen skal vurdere inntekten til Norge, bortsett fra olje-industrien, så kan vi fint henvise til fisken fra havet. Vår total eksport industri for norsk sjømat tilsvarte til 74.5 milliarder i 2015. Fiskeoppdrett er Norges største eksportnæring og tilsvarte 50 milliarder i 2015. Dette er ikke småpenger. Når vi ser nærmere på hvordan fisken blir “slaktet” sier beskrivelsen om dette “fisken blir bedøvet med Co2, strøm ELLER et slag i hodet”, deretter skjæres gjellestavene og fisken ligger og blør ut i en tank. Mange har sett hvordan fisken blir slaktet på en fiskebåt. De er ikke akkurat barmhjertige med den. Hvis vi tenker også før den blir slaktet. Hvis Privatpersoner fisker, slenger ut sin fisketråd med agn i vannet. Hvis en fisk biter på, vil det agnet, pierce den fisken (uten bedøvelse) i munnstykke. Og fiskens kamp mot smerte begynner. Fiskeren drar så i denne tråden for å få fisken på båten. Tenk så smertefullt for fisken. Er det noen som tenker på rettighetene for fiskene, at de skal slippe en slik smertelig måte å dø på. Hvis fiskeren får fisken opp i båten, kan fisken risikere å bli kuttet av hodet og / eller bli slått i hodet. Jeg skjønner ikke? Hvorfor verner vi ikke fisken for slik en smertefull død? Jeg har ikke kommet over at det er regulert noe sted, at vi må tenke på denne smerten? Fisken har jo også rettigheter? Selv om den skaper mange penger for Norge når vi selger den til utlandet. Er det slik at så lenge vi tjener penger på det, så gjør det ikke noe. Vi i Norge har jo fisket i alle år? Hva mener du om at fisken føler smerte?
Profeten Abraham alayhisalam Beviser Sin Kjærlighet
Så er det noen kristne og ikke-religiøse som synes at den muslimske slakten av dyr er så ubarmhjertig at de velger å ikke spise kjøtt som er stemplet som slaktet etter de muslimske reglene. De som kritiserer denne ordningen glemmer litt hvor den tradisjonen kommer fra. En profet også jøder og kristne tror på. Profeten Abraham (Ibrahim alayhisalam). Han er jo anerkjent av både jødedommen og kristendommen. Når Allah skulle teste profet Ibrahim alayhisalam om han elsket sin Skaper mer enn alle andre på denne jorden. Allah ga han beskjed om å ofre sin sønn Ismael alayhisalam. Akkurat i det faren skulle til og slakte sin sønn for Allah, ble sønnen byttet ut med et dyr. Profeten ibrahim alayhisalam bestod testen, fordi han elsket Allah mer enn sin sønn. Denne praksisen feirer vi muslimer i vår store Eid etter Hajj (Pilgrimsferden) i år 2017 i september. De som har råd får slaktet et dyr. Jøder praktiserer også en liknende form for slakt. (Kosher meat) Men deres måte blir ikke kritisert i det hele tatt.
Ikke Miste Penger, Makt Eller Venner
De som kritiserer halal slakting pga barmhjertighet for dyrene. Kan jo også sette seg inn i hvor barmhjertige de er for at snegler blir drept? Hvor barmhjertige de er for trærne når de blir kuttet, for å gi plass til for hus og bygninger eller mer sol. Hvor barmhjertige er vi for fisken og dens behandling når den blir fisket og drept etter at den havner i fiskebåten? Hvor barmhjertige er vi ovenfor mennesker som blir slaktet i forskjellige land. Mange blir drept og forfulgt pga sin tro, kultur eller politiske mening i opposisjon med de som leder eller herjer i landet. Vi er enig i at dyr har rettigheter. Men er vi også enige om at mennesker har rettigheter til å leve? Isåfall så er det jo rart hvorfor vi velger å invester Norges kapital i land som bruker flere milliarder av deres penger på å føre krig, kjøpe forbudte våpen (Israel) til å undertrykke Palestina. Hvis vi er så opptatt av rettferdighet, hvorfor sponser vi Israel da? Hvorfor kritiseres ikke Burma for hvordan rohingya tilhørende mennesker blir drept og forfulgt? Er det fordi de er muslimer? Hva med muslimers rett til å praktisere sin tro i Kina? De blir tvangsforet under Ramadan? Er det ikke vår plikt å også si ifra her? Hva med fangene i guantanomo bay som sultestreiker, fordi de ikke får de basale rettighetene ethvert menneske har rett til. Hvis vi faktisk mener at vi bryr oss om alt og alle som lever, hvorfor gjelder det ikke her? Eller er det kun muslimer som blir utelatt fra uttellingen uansett hva det gjelder? Er det flere enn meg som ser at vi er dobbeltmoralske? Mange nordmenn ønsker ikke at dyr skal bli slaktet på en Muslimsk måte, men de sier ingenting, når mennesker de har en dialog med innskrenker rettighetene til visse mennesker og forfølger de. Da sier vi ingenting. Jeg synes at om vi nordmenn velger å boikotte muslimsk halal kjøtt, da synes jeg disse menneskene også kan sette seg inn i de andre aspektene av verdensbildet som de overser fordi de er “venn” med de / det landet som undertrykker. Er det slik at så lenge det er våre “alliansepartnere” så er det ikke så farlig at reglene ikke blir fulgt. Er det slik at dersom vi tjener penger så er det ikke så farlig om fisken lider litt? Hvor kommer etikk inn i bildet? Favorisering? Penger eller rettighter til mennesker, skog, dyr? Makt eller likebehandling? Undertrykke de svake eller gi bedre rettigheter til de svakeste så de kan komme på nivå med middelklassen? Så lenge vi ikke mister penger, makt eller venner så er vi ganske prinsippfaste og støtter den svakes sak. Kanskje ikke helt riktig.
Roshnii179 