På NRK idag, meldte vår Politimester at det har forekommet 86 voldtekter i år og at det i 83 tilfeller var det voldtektsmenn med ikke-vestlig bakgrunn.
Disse tallene virker ganske misvisende, og som tatt ut av helheten. Kanskje for å henge ut innvandrere. Jeg slo opp på ssb for å finne noen ferske tall men fant heller tall fra 2009, som likevel viser helheten i bilde, istedet for å ta ut noe fra sin sammenheng.

Hentet fra artikkel “Kriminalitet- mindre utsatt- men hvem utsettes hvor?

Fortsatt økning i anmeldte seksualforbrytelser:

Vi vet ikke så mye om den faktiske utviklingen i antall seksuelle overgrep begått i Norge – men i løpet av 1980-tallet ble antallet etterforskede tilfeller av seksuell omgang med barn under 14 år nesten firedoblet, og antall etterforskede voldtektsanmeldelser ble nesten tredoblet. Antallet anmeldte voldtekter har etter dette, spesielt fra midten av 1990-tallet, økt ytterligere. De tre siste årene har det årlig blitt anmeldt i underkant av 1 000 voldtekter, og det er mer enn dobbelt så mange som i første halvdel av 1990-tallet. Unnlater vi å ta høyde for utvidelsen av voldtektsbestemmelsen (endret i 2000), ser økningen enda større ut.

Antallet anmeldte tilfeller av seksuell omgang med barn økte ikke på tilsvarende måte i løpet av 1990-tallet, men de første årene etter tusenårsskiftet var det en betydelig økning i antall anmeldelser av overgrep mot barn i alderen 10-15 år. Siden 2003 har det årlig blitt anmeldt om lag 600 tilfeller. Fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag er det imidlertid ikke blitt flere anmeldelser av incest og seksuelle overgrep mot de aller yngste barna, og årlig blir nå om lag 80 tilfeller av incest og 160 tilfeller av seksuell omgang med barn under 10 år anmeldt.

I tillegg vet vi at mange lovbrudd – spesielt blant de yngste – skjer i forbindelse med bruk av alkohol (jamfør Stene og Thorsen 2007). Rusmidler har med andre ord en svært sentral plass i det norske kriminalitetsbildet, og utviklingen for narkotikalovbrudd har bidratt til at rusproblematikk i stor grad preger dagens rettssystem – og på en annen måte enn tidligere

Flest seksualforbrytelser mot barn og unge

I 2009 ble det registrert 3 200 ofre for seksuallovbrudd, og 740 av disse var anmeldelser av seksuell omgang med barn under 16 år. I tillegg inneholder anmeldelsene i overkant av 1 000 ofre for voldtekt eller voldtektsforsøk – hvor tre av fire ofre var i alderen 13-28 år. Barn og unge er med andre ord betydelig overrepresentert blant ofre for de seksualforbrytelsene som blir anmeldt i dag, og samlet sett er halvparten under 16 år. Jenter og kvinner er også i klart flertall, og de utgjorde 85 prosent av alle anmeldte ofre for seksualforbrytelser.

Mest anmeldt seksualkriminalitet i Nord-Norge.

I de årlige kriminalstatistikkene fordeles lovbrudd og ofre etter fylke, og fylkeskartet med gjerningsstedene til de anmeldte seksuallovbruddene viser at omfanget fordeler seg ulikt i forskjellige deler av landet. Det årlige antallet anmeldte tilfeller i de enkelte fylkene og kommunene varierer, spesielt i de minste kommunene. For å synliggjøre sammenhenger som ikke er statistisk tilfeldige, benytter vi her et utvidet datagrunnlag med fire årganger, 2005-2008 (se figur 13 og tekstboks om utvidet datagrunnlag og statistikk).

Anmeldelsesstatistikken viser at det, relativt til folkemengden, er i de to nordligste fylkene – Finnmark og Troms – det har skjedd flest seksuallovbrudd. Ut fra anmeldelsene er det nesten to og en halv gang så mange seksuallovbrudd per 1 000 innbyggere i disse to fylkene, sammenliknet med de to fylkene som har færrest anmeldelser. Også i statistikkene over hvor ofrene for disse lovbruddene bor, finner vi at andelen utsatte er høyest i de to nordligste fylkene. Hvor de anmeldte seksuallovbruddene har skjedd, og hvor ofrene bor, varierer med andre ord betydelig mellom fylkene – og til dels landsdelene.

Av alle de registrerte voldtektsofrene har 60 prosent blitt utsatt i egen bostedskommune. Andelen ofre utsatt på hjemstedet øker imidlertid betydelig med kommunens befolkningsstørrelse. Av voldtektsofrene som er bosatt i de mest befolkede kommunene, har 75 prosent blitt utsatt i egen bostedskommune, mens andelen er 38 prosent i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere. De ofrene som er bosatt i de mindre kommunene, rapporterer altså oftest å ha vært utsatt utenfor hjemstedskommunen (se figur 15). Anmeldelsesstatistikkene viser med dette også at voldtekt i noe mindre grad enn vold er knyttet til hjemstedet – og det gjelder uavhengig av hvilket innbyggertall kommunene har.