Nå tenker jeg på alle de journalistene vi har verden. Journalistikk er en veldig artig jobb, siden de kommer veldig tett innpå de menneskene de skal fortelle om i reportasjene sin, eller artikkelen sin. Samtidig har de masse kunnskap om små og store ting, og kan skrive om alt som rører seg i sitt eget land og resten av verden. Men man skal ikke glemme at disse menneskene har som andre mennesker også meninger om ting. De tenker og oppfører seg på sin måte utifra det de har tillært seg eller opplevd gjennom sitt liv. Det er nettopp derfor vi som leser deres budskap eller ser på tv må bli flinkere til å se med litt mer kritske øyne. Alt som blir sagt ordrett gjenspeiler seg ikke alltid i virkeligheten. Noen ganger kan små saker bli blusset opp til et stort fenomen, mens kanskje andre viktige saker ikke kommer frem siden det krasjer med meningene til journalistene. Det er jo sant. Og vi alle vet jo det. Men vi lukker øynene litt, kanskje. Alle og ethvert individ burde faktisk tenke over dette og ikke la all info som siger gjennom reportasjer og artikler komme inn over seg, før en selv har nok informasjon rundt emnet det skrives eller snakkes om.
” With great power comes great responsibility”.
Kanskje dette er noe journalister bør bli flinkere til å leve etter. Å skrive om det som faktisk skjer i verden, enn å dreie vinkelen på en slik måte at ting blir tatt
“way out of their proportion”.
Jeg sier ikke at alle gjør slik. Men må si at jeg er blitt mer obs på det etter å ha fått med meg artikler fra journalister som er meget kunnskapsrike og som får frem bildet av virkeligheten, uten å skjule noe og uten å henge ut noen.
Er det slik at journalister ikke vil skrive om virkeligheten, siden det ikke selger eller skaper oppmerksomhet? Hvilken verden har vi kommet i når løgn selger mer enn sannhet. Det er utrolig synd at vi har fått en slik verden. Og at noen mennesker misbruker den makten de har. Dette skjer blant folk i mediebransjen mer enn før.
Det er klart at det rører seg noe inni folk når man snakker sant. Kanskje fordi den ikke alltid er sukkersøt, men kan være ganske deprimerende, men det betyr ikke at vi skal lukke øynene våre for den. Eller at mennesker generelt skal bli servert med løgner, for å holde dem oppe. Moderasjon kreves, si det med måte, men snakk for all del utifra sannheten uten å ha et ønske om å lage overskrifter.
“Show the real picture and try to be like the truthful one”