Vi vil ha naboens bil. Vi vil ha sjefens lønn. Vi vil ha utseende til en tynn modell. Vi vil ha intelligensen til kollegaen. Vi vil ha ferien til rikingen. Vi vil ha vennens innflytelse. Osv. Å være takknemlig for det Gud har gitt en selv, er ikke en kvalitet som er medfødt. Det må læres. Det må læres å ha selvtillit. Det må læres å ha selvfølelse. Det må læres å ha selvinnsikt. Det må læres å føle takknemlighet også. Før dette må det læres at alle er unike. Og har forskjellige evner. goder og utfordringer. Da vil en lettere huske at med hver medalje, finnes det også en bakside. Da vil en forstå med hver evne, finnes det en prøvelse. Da vil en forstå at det en selv innehar, har ingen andre
Dermed blir det enklere å sette pris på sin egen individualitet. Enklere å sette pris på sin egen kvinnelighet. Enklere å sette pris på sin egen mannlighet. Enklere å sette pris på sine evner. Da vil en ikke føle sjalusi, like sterkt. En vil jobbe med å føle takknemlig over hva Gud har gitt en selv. Uansett hva det er. Islam lærer oss å huske de som har det vanskeligere enn oss selv. Da vil en være glad for det en har. Dersom vi alltid husker de som har mer, vil en føle at en ikke strekker til. Evnen til å bli lært takknemlighet er først og fremst et foreldre-ansvar, et barnehage ansvar, et skole ansvar. Og bør være endel av undervisningen på barneskolen.
Roshnii179 