Norge er et demokratisk samfunn. Vi ønsker at beslutninger skal tas av folket for folket. Derfor ønskes det at beslutningsprosesser er offentlige. Og derfor er det åpen debatt i media om resultatet av beslutninger som er tatt. Folket kan overprøve / påvirke en «feil» beslutning. Det er positivt og viktig at offentlige ansatte sitt arbeid er offentlig. Erna Solberg ønsket å endre lovgivningen på offentliggjøring av hennes møtevirksomhet pga fare for sikkerhetstrusler. Jonas Gahr Støre er av de som har kritisert det forslaget, pga av faren for at Statsministers jobben ikke blir «overprøvd» av folket, som stemte for at denne regjeringen skulle dannes. Og i våres kom Kinesiske ansatte på besøk til Norge uten en å varsle det norske folket i forkant. De var innom stortinget, og det norske folket fikk ikke lov å stå utenfor stortinget for å demonstrere imot Kina sin behandling av Uyghar muslimer. Audun Lysbakken har vært blant de som har kritisert Ema-regiering med hennes spesielle taktikk for å skaffe «taktiske» vennskap. Enda et taktisk vennskap som vi kanskje kan overprøve er hvordan KRF kom inn i regjeringen? Og hvor mange endringer i sin politikk og etikk folkevalgte ønsker å ta for å beholdet jobben.