Ifølge lovforslag til endringer i barnehageloven, er det gitt forslag om å få gi dispensasjon fra loven om grunnbemanningen for et år av gangen. Noen instanser sier det istedet for dispensasjon bør gjøres tilsyn eller stenge av barnehagen, slik at barnehage-eier reelt prøver å skaffe arbeidskraften som er pålagt ved denne lovendringen, dersom den trer i kraft. Etter min mening ser det ut som at lovforslaget er en bommert på hva som egentlig er årsaken til problemet. Og dermed ikke et incentiv som når målet sitt. Det har vært debatt en stund om barnehager hvor barna begynner på skolen uten høy nok norsk-kunnskap, slik at de blir hengene etter helt fra skolestart, i alle fag. Mange skylder på at ansatte i barnehagen ikke har gode norsk-kunnskaper for å hjelpe barna til å lære norsk. Regjeringen fremmer forslag om grunnbemanning. Men det løser ikke dette problemet. Heller ikke å heve nivået på norsk-kunnskapene til de som skal søke jobb i barnehagen løser problemet.

Oslo kommune er positive til departementets forslag, og viser til at grunnbemanningen i de kommunale barnehagene i Oslo i dag er regulert gjennom en egen grunnbemanningsavtale. Den foreslåtte bemanningsnormen tilsvarer kommunens egen norm, noe som innebærer at normen allerede er oppfylt i de kommunale barnehagene i Oslo.

Dersom høyest andel innvandrere i Norge bor i Oslo. Og eksempelet om barnehager med lav norsk kunnskaper er fra Mortensrud området. Et av flere eksempler for hovedstaden. Og denne grunnbemanningen allerede praktiseres i hovedstaden, slik at det ikke foreligger noen endringer fra Oslo Kommune sin praksis og lovendringen, hva vil dette incentivet hjelpe barnehagene her Oslo idag? Eller fremover i tiden? Det betyr at det vil fortsette slik som det allerede gjør? Dersom Oslo barnehagen var en av verstingene, hva er vitsen med å foreta en lovendring som ikke har noe positiv effekt for å nå målet?

Få Søkere – Lav Poeng-Grense

Når jeg ser på samordna opptak sine sider om poenggrenser for å komme inn på barnehagelærer-studiet er det meget lav poengsum som kreves for de som ønsker å søke denne utdanningen. Noen steder i landet for barnehage-utdanning kreves ingen poengsum i det hele tatt. I disse lærestedene kommer alle som søker til studiet inn på studiet uansett karakterpoeng fra vgs. Det betyr sannsynligvis at veldig få ønsker å søke på det studiet av de som er oppvokst her i landet. Etterspørsel etter denne arbeidskraften er da stor for barnehagene. Problemet er ikke i at folk ikke kommer inn på studiet, men problemet er at det finnes ikke nok folk som tar denne utdannelsen. Det er derfor barnehager ofte må ansette ukvalifisert personale. De er ikke første ønske. Dersom en leder av en barnehage har å velge mellom flere høyt utdannede førskolelærere med pedagogisk utdannelse og få ukvalifisert folk som ikke har nok utdannelse, så hadde selvlfølgelig ledelsen valgt de mest kvalifiserte. Men det finnes lite kvalifisert personell som søker til barnehagene. Men istedet en overvekt av folk med lite pedagogisk kompetanse og lave norsk-kunnskaper som søker med noe ufulstendig utdannelse fra hjemlandet.

Hev Statusen Til Yrkene Med Høy Etterspørsel Av Arbeidskraft

Slik at de som er oppvokst i Norge blir motivert til å søke hit. Problemet vil jo vedvare dersom det er få søkere til utdanningen. Det andre incentivet som kan hjelpe situasjonen for barnehagene er å hjelpe de som ønsker å inneha disse jobbene å nå det nivået som barnehage trenger ved hjelp av intern kursing og sponse de med norskkurs til å ta norskprøvene. Disse ønsker å jobbe innenfor oppvekst-sektoren. Det hjelper ikke for regjeringen å dagdrømme om bedre arbeidskraft når ikke tilbud av kompetent arbeidskraft er tilstede. Innvandrernes sin flerspråklige kompetanse kan brukes til fordel for barnehagen med en høy andel barn med annet morsmål enn norsk. Hvor de kan bruke morsmålet deres til å hjelpe barna å lære norsk. Det må satses på morsmåls-støttet norskopplæring i barnehager med høyt andel tospråklige. På et sted har vi høyt tilbud av ufaglært som må hjelpes inn i systemet for å bli godkjent arbeidskraft. Så hjelper det ikke at prosessen for å få sin utdannelse godkjent fra utdannelse er så vanskelig og kronglete og samtidig en prosess som tar mye tid og dermed mye venting for de som søker om godkjenning. På den andre siden har vi lavt tilbud av kompetent arbeidskraft og ingen prognoser om høyt andel søkere i fremtiden. Vi trenger en bedre målstyring mellom etterspørsel av ufaglært arbeidskraft og behovet for arbeidskraft i oppvekst-sektoren, slik at de kan bruke sine ressurser, også til gode for samfunnet.

Den Ufaglærte Arbeidskraften Er Motivert For Jobb

Og ønsker å jobbe. De er en ressurs. Å være tospråklig er en ressurs. De som har et ønske om å oppdra den neste generasjon er en ressurs for samfunnet. Alle kan ikke bli leger og advokater og ingeniører. Vi trenger noen som kan passe på barna til disse yrkesgruppene når de er på jobb. Når regjeringen lager så mange hindrer for at mennesker kan få fast jobb, så lager de ikke arbeidsplasser, de gjør flere folk avhengig av sosialhjelp eller stønader fra nav. Dersom regjeringen vil kan de sette inn ressurser for at folk kan komme i fast jobb og være en fordel for samfunnet. Norge må gå rundt på et vis. Vi trenger renholdere, vi trenger bussjåfører, vi trenger taxinæringen, vi trenger lærerne. Regjeringen må satse på å heve statusen på alle yrker. Ellers kommer det en tid hvor vi ikke har nok arbeidskraft på de helt essensielle yrkene, siden ingen ønsker å jobbe der. Samtidig som vi har ved å ha gjort det vanskelig for den ufaglærte arbeidskraften å få disse jobbene, har jagd de vekk til andre land. Plutselig sitter vi der. Men høyt etterspørsel etter viktig “vanlige” mennesker. Og da vil Norge få problemer med å gå rundt. Og vi må i verste fall begynne å åpne grensene og reklamere for Norge. Etter de siste årenes negative reklame om hjemsending av flyktninger, kan det hende at folk vil sky unna Norge. I redsel om at de også, som andre ekte historier av mennesker som lider, har blitt sendt hjem, fordi de ikke var “nødvendig” lenger.