De fleste har noe kunnskap om rettighetene sine i Islam. Men hvilke rett andre har over dem skaffer de ikke nok informasjon om, for å leve etter. Som feks at menn sier for å plage sin fiance at de skal ha fire koner. Men de tenker ikke på det faktum at ikke et eneste menneske her i verden greier å være rettferdig mellom flere koner. Ingen greier å være som vår Profet Muhammad (pbuh). Men det er ikke derfor mannfolk nevner dette. Det er heller for at de skal prøve å ha overtaket og tåler ikke å bli irrettesatt. Gjør man noe galt må man jo på en eller annen måte få vite det. Men når det samme skjer om og om igjen, da blir nok metoden for irrettesettelsen ikke den fineste.
Det er blitt en trend nå til dags at unge menn sier at de skal ha fire koner, uten å ha noe anelse av hvilken byrde det ville være økonomisk og ikke minst hvor liten tid de hadde hatt for den familien. De kjenner til de rettighetene som gavner dem uten å vite om alle rettightene de har i Islam til sine foreldre, sin kone, sine søstre, og sine brødre og landsmenn. Det er veldig synd at de på denne måten prøver å manipulere det andre mennesket i livet deres, som de egentlig skal være trofast mot i både gode og dårlige dager. Er dette ekte kjærlighet? Kanskje de burde lese om livet til vår profet(pbuh), om hvordan han var mot sine koner, ingen kan oppnå slik fullkommenhet som Han. Ingen menneske greier å være slik rettferdig mot sine koner, som vår Profet (pbuh). En annen sak er det at det er noen land her i Europa hvor det er forbudt med flerkoneri, og Norge er blant de landene. I verste fall kan man få fengselsstraff for slikt. Istedet for å manipulere sin andre halvdel, bør de ikke heller bruke kjærlighet til å vinne hennes gunst? Jeg mener hat avler hat, mer kjærlighet, ja hva kan det gi annet enn mer kjærlighet?
Dersom vi muslimer har mange rettigheter i islam så har også andre mennesker rettigherer over oss. Man kan ikke tenke ensidig i denne framstillingen, for å kunne bli en bra muslim. Som f eks har foreldrene masse rett over barna sine når de blir gamle, samtidig har også barna rett på at foreldrene gir dem tid. Det går begge veier. Man kan ikke gå igjennom hele livet uten å ha lagt tid og arbeid i sine barn og så forvente at barna skal ta seg av dem når de blir godt voksne. Men i islam, dersom barna har nok vett i seg vil de uansett ta godt vare på sine eldre. Det kommer helt an på hvilken type oppvekst de har fått.
Den eneste løsningen på dette her er å lese mer om islam om de viktige personene i vår historie og lære av deres handlinger og deres tenkemåter, om hvordan en skal oppføre seg i ulike situasjoner. Dersom våre eldre generasjon har gjort noen feil i sine liv bør vi i det minste prøve å lære av de feilene, enn å gjøre de samme feilene som dem. Det beste er at for hver generasjon som vokser er at man har framgang og ikke at man tilbakegang.
Roshnii179 