Hvorvidt Pride er kommet for å bli eller ikke det viktigste. Diskusjonen er hvorvidt vi som medborgere i det norske samfunn fortsatt har menneskerettigheter i Norge til å uttale oss kritisk til samfunnet og fortsatt ha rett til å bli hørt og slippe til i debatten. sian går rundt og brenner koraner og får vern i ytringsfriheten. Slik blir ikke de møtt, som uttaler seg imot Pride. De som taler imot pride og ønsker å verne seg fra den idelogien, blir fryst ut av samfunnet og opplever en kanselleringskultur. Ifølge samfunnet vi er en del av nå, dersom en uttaler seg kritisk til flerkjønneri, bryter en verdigrunnlaget til det norske samfunnet. Dette har ført til at flere som er imot denne ideologien ikke tør uttale seg imot dette. En kan for eksempel ikke bli politiker når en er imot Pride. Da hadde en blitt fryst ut av den offentlige debatten. Det er dagens ytringsfrihet. Den begrenser muslimers talerett, men ikke utøvelsesrett til islamfiendlige sian. Fordi de bruker ikke ord, de bruker handling når de brenner en religionsbok.
Det er ikke bare muslimer som er imot Pride. Det finne også kristne miljøer i Norge som er imot pride. Mange kristne foreldre løser dette kanskje ved å sende barna sine til kristne barnehager. Det finnes ca 2800 private barnehager i Norge. Det er ca 250 tro og livssynsbarnehager. Men det finnes ikke nok muslimske barnehager for muslimske barn. Ikke er vi flerkulturelle med muslimske røttere nok interessert i dette. Å ha en muslimsk barnehage er en ideell virksomhet som en også kan tjene penger på, og også være til fordel for vår kultur og religion, slik at vi kan bevare vår identitet.
Dagens politikk drevet av byrådet / regjeringen føler jeg er en form for assimilieringpolitikk, fordi vi ikke har lov til å være imot pride. Istedet blir vi tvunget til å akseptere den. Flere foreldre ønsker å verne sine barn fra denne ideologien, som de møter i barnehage og skole. Før i tiden var det mulig å verne barna sine fra deler av livssynssoplæring som gikk imot ens egen tro, dvs forkynnet kristendom. Idag er flere kristne og muslimske foreldre sterkt bekymret over den sosiale kontrollen myndighetene fører over deres familieliv, da det ikke er tillatt å søke fritak fra undervising i pride. Dette er dypt urovekkende. Og er tendensiøst noen prosenter av den undertrykkelsen som Kina gjør mot uyghuir i Kina, der de ikke er tillatt å være muslimer pga kinesiske tradisjoner. Når vil vi våkne og ta i bruk demokratiske prinsipper for å endre dette ?
Roshnii179 