Vi hyller demokratiet og er så glad for at rettsikkerheten til den enkelte blir ivaretatt i landet vårt. Hvis vi ser i andre land er det flere som er truet for å si det de mener eller friheter med begrensinger som ikke er i like stor grad her i landet. Likevel mener jeg at det er visse forhold som det er verdt å diskutere. Like viktig som at ingen blir dømt uskyldig er det at en som er skyldig ikke får gå fri uten å bli dømt. Jeg synes at vårt land ikke er like flink til å ivareta dette i den grad den burde.
Flere kriminelle handlinger som blir begått blir ikke anmeldt.
Saker som handler om personer som er blitt voldtatt eller mishandlet i hjemmet eller andre saker, når ikke politiet. Mange mennesker opplever grusomheter. Deres barn blir drept eller forsvunnet, likevel kommer ikke politiet til noen viktige funn i sakene hvor den skyldige blir arrestert. Få anmeldelser til politiet betyr ikke at vi lever i et trygt samfunn. Det burde skremme oss at det finnes mange mørke tall. Tall som ikke kommer frem i lyset. Siden mennesker som snakker sant, har ikke alltid nok bevis til å bevise saken sin. Eller nok ressurser. Eller så er den skyldige i saken så ressurssterk at vedkommende greier å finne veier å unngå å bli tatt pga sin kunnskap i hvordan systemet fungerer.
Unngår reglene – blir ikke tatt
Skremmer det ikke dere, at det går mange skyldige mennesker her i landet vårt, som aldri har måttet betale for å være slem? Det finnes flere som har opplevd ubehageligheter i sin krets, kanskje mobbing eller press, eller manipulering, som kunne ha vært unngått, hadde det vært enklere å melde saker til politiet, med håp om at den skyldige skal få en straff som skal være avskrekkende fra det de har måttet oppleve. Istedet oppleves det at flere saker blir henlagt og den som har anmeldt må leve i skjult etter anmeldelsen pga at de er redd for represalier fra den fornærmede. Når en sak er av en slik karakter at det kreves særlig diskresjon kan en forstå hvorfor flere vegrer seg fra å melde det videre. Tie det ned. Problemet finnes. Vi vet at det er her i landet. Men har ikke en rettsikkerhet for mennesker som opplever denslags for at de som sliter med “x”problem skal få rettferd. Rettferdighet er bare for de ressursterke. Som har et bra nettverk og får mye støtte for å tåle slikt press og utrygghet. Du velger å ikke melde saken – du er utrygg. Du velger å melde saken – du er utrygg. Hva er vitsen?
Mild straff – ikke avskrekkende
Noen vil kanskje påstå er det ikke også ille om en blir dømt uskyldig da? Jo selvfølgelig. Hadde politet hatt mer ressurser ift behovet samfunnet har for dem, så hadde mange saker vært unngått å bli henlagt pga bevisets tilstand. Politet får bare “slukket” brannene, istedet for å gjøre noe med at de oppstår. Ikke gjør det oss bedre at vi har en så mild straffeutmåling heller. Flere kriminelle handlinger av veldig sterk kriminell karakter har lav straffeutmåling. Når en straff ikke blir sett på som en straff, men som en mild irettesettelse, vil ikke dens intensjon, avskrekkelse fra å begå en slik handling igjen, være tilstede. Derav er det stor grunn for å være redd for at vedkommende vil få tilbakefall. En kriminell handling, uansett natur, forandrer den som opplever den slik at de aldri kan gå tilbake til å være den de var før de opplevde det. Det at den kriminelle personen, må betale en så liten straff for at de har en så stor skade på en annen person, er for meg helt uforståelig. Jeg snakker uavhengig av den kriminelle handling, siden jeg ser det som en rød tråd når det gjelder all straffeutmåling. Jeg ser at rettsikkerheten til de utsatte ikke blir ivaretatt pr dags dato, og utviklingen går i feil retning. Våger de som sitter med ansvaret å ta tak i problemet? Det gjenstår å se om de som sitter med makten tør å ta tak i problemet ved roten. Ikke bare klippe bort ugresset.
Roshnii179 