I`m going to write this one in Norwegian as it sometimes is a bit difficult to describe everything in english as my vocabulary is not that wide. But it`s increasing In sha Allah 🙂
Det er ikke så lett å få taxi i verken Medina eller Makkah. Og selv om mange av taxisjåførene kan urdu er det ikke alltid like lett å gjøre seg forstått. Så vi ville få en liten tur rundt omkring viktige steder når vi var i Makkah. Vi snakket med flere sjåfører og til slutt fant vi en som var flink i urdu så vi kjørte av gårde med han.
Da vi kom til fjellet der Ghar-e-Hira ligger så begynte vi å diskutere om hvem som skulle gå først eventuelt om Mamma og Pappa skulle bli med. Sjåføren som kjørte oss mente at det er mange trapper og de eldre kommer til å bli slitne. Og siden vi ikke kom oss til fjellet så tidlig så var sola rett over oss og det var meget varmt. Sikkert oppimot 40 grader eller mer. Dermed ble vi enige om at jeg og venninna mi skulle dra og foreldrene våre skulle bli igjen.
For å komme til toppen av fjellet er det lagd flere trapper av stein som er utrolig bra å gå på. Dette var rene treningsøkten for meg som ikke har trent på år og dag 😉 Jeg ble veldig sliten og mellom meg og venninna mi var det en liten konkurranse om hvem som ledet. Noen ganger var jeg foran henne andre ganger var hun foran meg. Dersom vi var litt foran hverandre så stoppet vi opp og ventet på hverandre. Heldigvis hadde vi med oss vann men siden det var så varmt så ble vannet fort varmt også.
Under turen møtte vi noen folk på veien som ønsket å få penger av oss for at de skulle be for oss. De var ganske fattige. Jeg hadde ikke med noen penger så hver gang jeg møtte noen slike tørte jeg ikke å gå uten å si noe slik at de ikke skulle misforstå og tro at jeg ikke brydde meg om dem eller at jeg var stuck up. Så hver gang så sa jeg at jeg ikke hadde med penger men at jeg skal dua karna for dem or phir mene udhar hi unke liye ek choti si dua ki, ke Allah unke haq me behtar faisla karein. Unse woh bohot khush hoyein. Da en av de ble så glad sa de til meg at jeg skulle passe på eiendelene mine der oppe siden det var aper der. Jeg trodde han tullet så jeg bare lo det av meg 🙂
Både på vei oppover og på vei nedover var det folk som jobbet for å lage bedre trapper der veien var litt dårlig. De bærte med sement eller lignende helt fra bunnen av fjellet opp til den trappen de holdt på å fikse. Sementen eller det stoffet de brukte hadde de i store bøtter. Mashallah itni mehnat se kam karna. I thought like wow! So tough work and no complaining at all. Apni dhun me lage hoe the. Totally impressed 🙂 And thinking how thankful we should be that have a rather easier job then them.. 😉 Lekin phir woh duaein bhi tou bohot ikathi kar rahein the, so I`m sure their just thankful that they could help 🙂 Alhamdolillah 🙂
Når vi kom på toppen av fjellet var det et sted hvor man kunne kjøpe drikke og hvile litt. Så vi kjøpte en Cola hver og tok noen bilder. Vi ventet ikke lenge før vi fortsatte turen til Ghar`en. Litt bortenfor toppen må man gå ned en bratt trapp før man kommer til utenfor Ghar-e-Hira`en. Den trappen var så skummel at vi satt oss ned og gikk nedover på denne måten. Vi tørte omtrent ikke å se ned. Etter denne trappen kom vi til inngangen der vi måtte komme oss forbi to steiner på hver sin side. Det var meget trangt. Her er det om å gjøre å ikke ha altfor masse fett på seg. Vi kom oss såvidt gjennom den trange gangen før vi kom frem til Ghar`en.
Utenfor Ghar`en var det endel kø for å få lese en bønn der Muhammad Mustapha (peace be upon him) leste sine bønner. Så vi måtte vente endel. VI tok noen bilder og ventet i kø. Ingen fikk lov til å be for lenge siden køen økte. 2 nafl var det meste de fikk ada karna før noen begynte å be dem å skynde seg. Mens vi ventet var det noen som ba som hadde lagd frem litt mat i en pose, og selvølgelig uten at vi ante noen ting så kom det noen aper og prøvde å ta maten. De stjal noe drikke og noen fra køen fant en stokk som de jagde dem med.
Når jeg kom inn i Ghar`en så var det meget trangt der inne og såvidt plass til å stå. Tenke seg til at Muhammad (May peace be upon him) gikk denne veien om natten og dagen i flere år for å be og ba i et så lite sted, just for peace and quiet. 🙂 Wow 🙂 Mashallah for en inspirasjon. Jeg fullførte 4 nafl med litt kjeft fra de som stod bak meg om at det tok veldig lang tid. Det var en utrolig flott opplevelse å se hvordan det var der og lese bønn. Meget tilfredsstillende. Etter at vi hadde bedt bønnen var det å komme seg ned så raskt som mulig. På grunn av køen til bønnen hadde vi brukt for lang tid og var ganske forsinket i forhold til planen vår. Foreldrene våre begynte å bli bekymret over at vi ikke hadde kommet ned ennå. Vi skyndte oss så godt vi kunne nedover fjellet.
Da vi hadde kommet frem føltes beina som gele og jeg greide omtrent ikke å gå lenger enn til en stol hvor jeg satt meg ned og fikk kaldt vann i flaske av Mamma. Mamma og Pappa ga oss klem og gratulerte oss over at vi hadde tatt turen med masse dua. Vi var slitne men så mye satisfaction vi fikk fra å besøke Ghar-e-Hira`en var mer enn nok for meg.
Tenk at vår profet gikk hele denne veien dag ut og dag inn i utrolig mange år. Jeg og venninna mi tok kun EN tur og var så slitne. Jeg håper alle får mulighet til å besøke dette stedet en dag..
🙂 Utrolig fin opplevelse, anbefales sterkt 🙂
Roshnii179 