Jeg står på sentralstasjonen og venter på toget. Plutselig kommer det melding på høyttaler. Jeg prøver å tyde ordene, men forstår lite. Musikken fra beatsen gjør det vanskelig. De andre på perrongen går til motsatt side av jernbanen. Lettet over å ha forstått infoen spaserer jeg også.
Ta toget alene
Jeg tar kollektiv hvorhen jeg skal. Små og store ærender. Shopping, trening, restaurantbesøk. Det er utrolig hvor deilig det er å lese mens en sitter på buss/tog. Av og til funderer jeg, om toget er tilrettelagt for at min mor kunne ta det. Og svaret jeg kommer frem til er ‘nei’. Min mor har forlatt verden. Men om hun levde idag, hadde hun ikke klart å ta toget alene, pga av språket. Det er ikke alltid jeg får med meg sporendringer. Og jeg er født og oppvokst her. Tenk på andre immigrerte til Norge. Hvor tøff er den tiden de lever i Norge, til de lærer språket og normene. Det finnes nok andre i en slik situasjon idag. Hvordan klarer de seg?
Å leve som norsk-muslim
Å være født i Norge med foreldre fra Pakistan har sine utfordringer. En vil aldri være norsk nok, for nordmenn. Samtidig vil en aldri være pakistansk nok for pakistanere. Jeg har akseptert dette og forstått at jeg lever med en fot i hver kultur. Det som har gitt meg tilhørighetsfølelse er min religion, at jeg ønsker å leve som en muslim. Det har gitt meg utrolig mye støtte i tider jeg blir dratt i ulike retninger i samfunnet. Muslimer kommer fra forskjellige kulturer og er United med at de har samme religion. Det gir en fellesskapsfølelse beyond landegrenser.
Trygghet og egenverdi
Barn med flerkulturelle foreldre, kan nok oppleve endel identitetsutfordringer, da samfunnet er polarisert og det er større forskjeller mellom rik og fattig. Å oppleve tilhørighet og fellesskap gir trygghet og troen på at en har egenverdi. Dette er utrolig viktig for å bygge gode samfunn. For å sikre disse godene til de flerkulturelle må det gjøres en dugnad i praksis og ikke bare på papiret.
Er det mulig å utsette integritetsfallet?
Hver gang politikere skal fiske stemmer, har de til vane å finne syndebukker, for så å få flere stemmere. De generaliserer og leverer skyldspørsmål uten at det viser det komplekse regnestykket som de selv har størst skyld i å lage. Å skylde på at innvandrere har skyld i kriminaliteten, er å forvrenge sannheten, til egen vinning. Men hva vinner de? Og hva taper de som tror på de? Og hva taper samfunnet som helhet? Å vrenge statistikk til sin fordel kan for mange politikere være endel av deres yrke. Dessverre mister folk tiltro til andre. På grunn av deres løgner. Vi vet jo at med tiden vil integriteten reduseres. Spørsmålet er kanskje om vi har mulighet å utsette integritetsfallet eller ikke.
Roshnii179 